Gjennomkjøringen på fredagen gikk som en drøm, så vi følte oss ganske trygge på at notene vi hadde var gode. Geir og Atle, som var serviceteamet vårt også denne helgen, kom oppover med rallybilen på fredag. De fikk beskjed om å heve bilen på bakgrunn av alle guppene vi hadde sett i veien. Forhåpentligvis ville dette gjøre at vi ikke ville slå så ofte og hardt nedi på de verste partiene.

Escorten gikk gjennom teknisk kontroll uten en eneste ting å påpeke, og etter at gasspjeldene ble justert i ukene før løpet så burde vi ha et godt utgangspunkt for å komme oss gjennom løypa. Vi må skryte av arrangør som dro til med gratis kaffe, brus og pizza utover hele dagen! Man trenger litt sikringskost når man skal ut på en lang og hard dag på fjellet, for man har ikke mye tid til å stanse underveis hvis man skal rekke gjennomkjøring to ganger på alle etappene.

SS1 Gjesthusvegen 3,87km Tid: 2.42,2
Dette er en gammel kjenning for oss, og vi var best i klassen på denne etappen sist vi deltok for to år siden. I år ville vi nok kjøre saktere enn den gang med tanke på lite kjøretid i det siste, men den gang ei. Vi kjørte riktignok rolig og var ikke i nærheten av å ta noen sjanser. Som vanlig var det også voldsomt dype spor etter alle gnagerne som hadde kjørt, men understellet virket svært godt og bilen hadde skikkelig god flyt uansett sporvalg. Notelesingen gikk forholdsvis bra og vi synes at det var en grei start på dagen. Deilig å kjenne at det er bra klepp i motoren igjen! Vi har nok minst 30hk mer enn vi hadde på Aurskog Høland.

Når vi fikk tiden trodde Knut først at det hadde gått omtrent 10sek saktere enn i 2005, men så feil kan man ta. Vi hadde kjørt 1sek raskere og ledet klassen med 11sek.

SS2 Hemsli 10,27km Tid: 10.39,7
Første note på SS2 var "Stort gupp" Dette er også ganske beskrivende for denne etappen, som hadde svært ujevn vei med mange sprett og gupp. Hevingen av bilen dagen før var nok et sjakktrekk, for bilen svelget unna stort sett det som var av ujevnheter. Kun et par ganger slo vi nedpå, men uten at det virket som om bilen tok skade.

Notene begynte å sitte bedre også, men det var selvsagt muligheter for forbedringer. Bil og fører begynte også å fungere bedre og bedre sammen, så vi hadde grei flyt innover skogen uten at vi var i nærheten av å ta noen sjanser. Det skulle derimot ikke bli noen god etappe for oss likevel.

Idet vi føler at vi er i ferd med å finne en fin rytme så står det plutselig biler i veien foran oss. Heldigvis er det på et lite rettstrekke, så det er ingen fare for påkjørsel bakfra. Vi ser ikke hvordan det ser ut fremst i køen, men det virker ikke som om det er en ulykke ettersom de i bilene foran forholder seg rolige.

I ettertid skulle det vise seg at det var Frøshaug, som startet fire biler foran oss, som hadde problemer med bensintilførselen og hadde stoppet midt i veien. Vi stoppet dessverre inboarden, så vi fikk ikke se hvor lenge vi stod stille, men vi ble etter hvert innhentet av biler bak oss og tapte nok over to minutter på dette.

Til slutt kom vi oss av gårde igjen, men vi ble liggende i en kø i moderat fart hele veien inn til mål. Bilen bak oss tok dermed etappeseieren med oss på andreplass, 53sek saktere. Kjedelig når slikt skjer, men det er slikt som kan hende med alle og enhver i denne sporten!

På transporten til SS3 kunne det derimot ha gått riktig galt. Man skulle tro at Knut hadde lært leksa fra Aurskog Høland, men jaggu blir en avkjørsel oversett med det resultat at vi kjører et godt stykke for langt før vi stopper og får konstatert missen. Kjempeflause! Nå ville det holde hardt med tiden, for vi hadde 11min igjen og omtrent 11km til tidskontroll før SS3. Kjapp hoderegning tilsa med en gang at vi måtte holde et snitt på 60km/t for at det skulle gå. Med tanke på at deler av transporten går på veier som tilsier lavere hastighet enn dette så måtte vi holde koken jevnt hvis vi skulle unngå tidstillegg!

For å gjøre 11 nervepirrende minutter svært korte så stanset vi bak køen til TK presis da vi skulle kjørt ha frem. Siden vi ikke kommer forbi bilene foran hopper Knut ut av bilen, vrenger av hjelmen og klarer med en lett 80 meters spurt å levere tidsboka med ca 20sek å gå på. Kald beregning. eller griseflaks, om du vil.

SS3 Golsfjellet 18,59km Tid: 13.38,8
Golsfjellet, med sagnomsuste Snurromheia, som har sendt oss av veien tre ganger. Alt fra toppfart på fjellet til småknot i Snurromheia og i tillegg en fin miks i starten og på slutten av etappen. Dette er nok vår favorittetappe blant samtlige rally.

Etter å ha sluppet unna med skrekken så kom vi oss greit i gang med etappen. Starten er sporete og smal med en del skumle svinger det er lett å bli dratt ut i sporene fra biler som kjører ut i brøyta. Litt før halvveis kommer inn på den bredere delen av veien der vi etter hvert får tynet bilen på femtegiret. Vi har noen små slenger i brukbar fart, men vi holder brukbart tempo uten at å ha følelsen av at det "går så det griner."

I Snurromheia er vi svært påpasselige på de verste stedene og klarer dermed for andre gang på rad å komme oss helskinnet gjennom det partiet. Dessverre har vi nå begynt å få føling med bremseproblemet som vi hadde i forrige løp. Vi har helt klart fortsatt luft i systemet som begynner å gjøre seg gjeldende på prestasjonene. Tor må pumpe for å få opp trykket og vi mister en god del tid på dette. Bilen begynner også å føles litt vinglete og det er vel ikke fritt for at Tor sendte en tanke til en "klank"-lyd som vi hørte tidlig på transporten til etappen. Inspeksjonen før etappen fant ikke noe synlig som var galt.

Tiden ble 13.38. Dette er 38sek saktere enn vi kjørte på andre gjennomkjøring for to år siden, og ved å sammenligne inboardtidene ganske nøyaktig 1min saktere enn tiden vi ville fått uten avkjøringen på første gjennomkjøring. En annen måte å si det på er at vi kjørte 6-7km/t saktere i snitt. Med andre ord ingen tid å juble over. Uten at vi vet det så har vi likevel tatt tilbake ledelsen i klassen med 12sek.

Servicegutta fikk beskjed om å gjøre seg klar til å lufte bremser i tillegg til den vanlige servicen med hjulskifte, etc.

Service 1 Vikojordet.
Vel inne på service gyver Geir og Atle løs på bilen. Tor trår også til med å hjelpe å lufte og forteller at bilen hadde fortsatt med å oppføre seg litt vinglete på transportetappen. Vi skulle snart finne ut hvorfor.

Halvveis i servicen merker Geir at mutteren på navet på bakre venstre er helt løs og kan skrues med fingrene! Han finner verktøy til å fikse problemet, men ikke lenge etter oppdages årsaken til vinglingen. Koppen på navet på venstre forhjulsnav er borte vekk, mutteren er løs slik at hjullageret er helt åpent og løst! Bare flaks at ikke noe har blitt ødelagt, og med en litt lenger etappe kan det hende at hjulet hadde kollapset.

Idet settskruen på mutteren skal løsnes så knekker den! Flaksen er oppbrukt. Tiden renner ut for oss og det er tydelig at vi ikke vil rekke tidsfristen ut av service. Nå er alle i teamet i sving! Geir får av mutteren og får til slutt ut resten av den avbrukkne bolten. På med mutteren igjen og tighte til slik at hjulet ruller så fritt som det skal. På med hjulene bak, senke ned bilen og gå over med momentnøkkel, feste forhjulene med tilsvarende prosedyre, inn i bilen og deretter de laaaaaaaange 100m til tidskontrollen for service ut mens Geir og Atle tar bena på nakken til bensindepotet. Gutta gjorde jaggu en kjempejobb!!

Utrolig nok kom vi oss til tidskontrollen så vidt før vi hadde overskridet tiden med 2min. 1min tillegg betydde kun 10sek tillegg. 3sek senere og vi hadde fått 10sek til.

På tide å senke skuldrene og roe seg ned på vei til SS4.

SS4 Ridalen 24,47km Tid: 22.00,3
Ridalen er også en gammel kjenning, men dette er en etappe vi ikke har like godt grep på. Nå hadde vi i tillegg hjullageret å tenke på, så forutsetningene var ikke de beste vi kunne ha. Vi sjekket at alt var fast før start og valgte å starte ganske så rolig.

Veien var svært krevende, som forventet, og vi valgte å holde oss trygt i sporet. Likevel fikk vi noen øyeblikk der vi var ute og logret en del mer enn planlagt. Vi slo også litt borti et eller annet i en innersving, men det virket ikke som at noe ble ødelagt.

Oppe på fjellet langs høyspentmastene bestemte vi oss for å satse på at forhjulet ville være med til mål og gasset på nedover langstrekket. Fantastiske omgivelser å kjøre rally på i dette området. Dessverre fikk vi ikke nyte det fullt ut i år.

Mot slutten av etappen blir vi tatt igjen av bilen som startet bak oss. Han har ladet skikkelig, så vi setter opp tempoet et hakk inntil vi kommer til et veidele der vi kan slippe han forbi. Et lite minutt senere når vi også igjen en bil som startet foran oss og ender igjen opp med å ligge i kø inn til mål.

Det var nok de som hadde det mindre kult enn oss, for det var ikke få biler som stod i grøfta. Vi var fornøyd med at bilen holdt sammen og etter mål kunne vi konstatere at alt virket ok etter en titt.

Sluttkjørt igjen

Nå var det bare å komme seg til SS5 og planen var at vi kunne lade mer der. På transportetappen synes vi at vi kunne kjenne litt oljelukt og når vi stanser før tidskontrollen og sjekker så viser det seg at oljelekkasjen kommer fra venstre fremdemper. Den har skrudd seg opp fullstendig og vi bestemte oss for å bryte.

Vi kunne sikkert ha sneglet oss gjennom SS5 og til service for å bytte dempere, men dette kunne ødelegge mer på bilen, samt at vi ville ha vært i veien for de bak oss, og det ville vært unødvendig. Vi leverte derfor bruttskjema og sneglet i stedet av gårde til Service.

På vei til service fikk vi tekstmelding om at vi hadde ledet med 5min etter SS4, så dette var veldig surt. Hadde vi visst det før så kan det hende at vi hadde fortsatt på SS5 likevel..? Når vi kom til serviceplassen ble det oppdaget at også høyre fremdemper hadde begynt å gå opp i liminga, så det var nok en korrekt avgjørelse å bryte uansett. Det er derimot ikke til å stikke under en stol at det er uholdbart at demperne svikter nok en gang. Vi har hatt en del trøbbel med holdbarheten på disse, og det er synd, for så lenge de fungerer så gir de bilen fantastiske kjøreegenskaper!

Dermed var moroa over for denne gang på Gol, men vi møter vel etter alle solemerker opp neste år også med pågangsmot og optimisme!

Vi takker for alle tilmeldinger fra dere som støtter oss og følger med på det vi holder på med!

Mvh,
Knut, Tor og de andre i Høgtun Racing Rally Team.