Gjennomkjøringen på fredag avslørte til dels svært isete veier, så det skulle bli spennende å se hvordan grepet ville bli på lørdag. De aller fleste SS'ene var gamle kjente, i det minste fra tidligere gjennomkjøringer, og spesielt SS2/SS8 Golsfjellet er vi liker, eller Snurromheia som vi kaller den etter at vi snurret rundt og måtte rygge et langt stykke på det smale partiet i 2004. Høyhastighetspartiene på denne SS'en er fabelaktige og det hadde kriblet i kroppen i lang tid etter å få strekke ut femtegiret oppe på fjellet. Vi takker Tone for lån av bil til gjennomkjøring! Mazda 121 er heftig.

SS1: Gjesthusvegen - 3,87km. Tid: 2.43,6
Den første SS'en er identisk med fjorårets og er en grei start på løpet for å få bort rattrust og komme inn i saker og ting. Det var veldig glatt og sporete etter alle forhjulsgnagerne, så selv om vi følte at vi ladet hardere enn året før så gikk det faktisk nesten 4sek saktere. Vi var i det minste raskest i klassen, så det var andre som også synes det var glatt. Bilen oppførte seg bra inne på prøven, så vi valgte å fortsette med demperoppsettet på Snurromheia. I fjor kjørte vi med altfor slakke dempere, og den feilen skulle vi ikke gjøre i år.

SS2: Golsfjellet - 18,89km. Tid: 31.29,8
Starten på etappen var annerledes i fjor, men kun de første kilometerne frem til høyhastighetspartiet starter. Vi har tenkt å satse skikkelig for å jakte på Kjetil og Atle, men selvsagt innenfor rimelighetens grenser. Vi fikk satse på at fordelen med nye dekk kunne bli utslagsgivende. Notene stemmer veldig bra fra starten av og bilen sitter bra i svingene. Knut i kartleserstolen jager på Tor, men vi merker igjen at vi skulle gjerne hatt mer enn bare 170hk, og spesielt mer dreiemoment. Det går likevel bra unna, og ved inngangen av det smale partiet etter langstrekkene klarer vi å innhente Kjetil og Atle såpass at de slipper oss forbi på en svært galant måte. Kjempeflott gjort! Vi pisker på innover Snurromheia, men vi sakket unektelig litt av i området der vi snurret i fjor.
Vel ute på den bredere veien setter vi opp tempoet igjen og satser etter hvert hardere gjennom svingene. Ca. 2km fra mål presterer vi det store. Vi kommer sladdende ut av en venstresving og holder fjerdegir inn mot et krøn og en 3 høyre. Det slipper voldsomt bak idet vi kommer for langt ut i det løse utenfor sporet og vi kommer plutselig veldig bredt inn i svingen. Tor klarer ikke å rette opp tidsnok idet vi får grep igjen og vi går i brøyta i yttersving helt i slutten av svingen. Heldigvis var det løs snø, men vi satt bom fast nede i grøfta. Et par tilskuere kommer til unsetning, men vi gir etter hvert opp å få opp bilen. Tor kommanderer undertegnede til å løpe mot mål for å finne flere tilskuere til å hjelpe oss opp, så det var bare å ta bena på nakken.
I mellomtiden har vi registrert at Kjetil og Atle ikke hadde passert oss, men det hadde andre biler gjort. Det skulle vise seg at de dro av veien rett etter det trange partiet, så Atle måtte løpe etter hjelp. Og hvem kom til unsetning og fikk de opp av grøfta? Ingen ringere enn Henning Solberg! Vi satser på å legge ut inboard av dette også snarest mulig! All honnør til Henning som trår til og hjelper en kollega i nød!

Etter en 700 meters løpetur var det endelig hjelp å finne, og de var villig til å bli med på en lang løpetur tilbake!! De andre hadde i mellomtiden spadd vekk snø rundt bilen, så når vi nå var fem-seks stykker til var det ingen problemer å få løftet bilen ut på veien igjen. Takket være disse kjempehyggelige karene kom vi oss til mål, og vi er de stor takk skyldig! Dessverre var vi langt over makstiden, så vi var ute av løpet, men vi fikk likevel fortsette videre. Det skulle altså ikke bli noe suksess på Gol i år heller, men vi var i det minste fortsatt med, så skuffelsen var ikke så stor som tidligere.

Service 1: Vikojordet på Gol
På service ble det grafset vekk store megder snø fra motorrom, etc. og vi fikk byttet hjul. Geir, Andreas og Ole gjorde en fabelaktig jobb på service, men jeg tror de var glade for at vi ikke kom inn samtidig som Kjetil, som jo også hadde en del å få ordnet opp i etter sin avkjøring. Det ble litt hektisk på slutten av servicen, for idet vi skal rygge av presenningen så spinner bilen på grunn av isen under. Presenningen rives bort under bena på Ole, som går i bakken med et brak. Vi fryktet i noen sekunder at han hadde fått foten under hjulet, men det gikk heldigvis bra! De fleste ulykker skjer visst i hjemmet, men vi vet bedre.

SS3: Ridalen - 20,18km. Tid: 16.46,6
Dette er en etappe med mye knot og smale partier. Det var mye sporete vei, men mer snødekke enn tidligere, og bilen var veldig understyrt. Etter avkjøringen var vi nok noe reserverte også, så denne prøven var vi ikke helt fornøyde med. Vi måtte blant annet rygge i en hårnål for ikke å gå i grøfta igjen, og det var også et par anledninger der notene ikke kom helt som de skulle. Tor måtte kjøre uten instrumenter på halve prøven også på grunn av en sikring som gikk. Slikt blir det ikke supertider av, men kun Arnegård var 6 sek. raskere enn oss. SS4: Liatoppen - 15,30km. Tid: 12.29,2
Her ble det lenge å vente ettersom løpet hadde blitt stanset grunnet avkjøring på SS5. Vi brukte tiden til å fikse instrumentene og justere fremdemperne for å se om vi kunne få kvitte oss med understyringen. Etter å ha snakket med flere andre var det klart at vi ikke var alene om å synes at det var glatt. Liatoppen er en ny prøve for året, og den var ikke så knotete som Ridalen. Grepet var også en del bedre etter demperjusteringen, men vi sliter fortsatt med at grepet er mye bedre bak en foran. Vi klusser det til i enda en hårnål og må rygge her også. Slikt taper man tid på, og både Arneberg og Stensli havnet foran oss på lista. Ikke så langt fra mål skulle vi dessverre få se igjen en velkjent Mk1. Kjetil og Atle hadde kjørt på trynet ut i grøfta og måtte ha tapt minst 10min da vi passerte. Etter målpassering fikk vi beskjed om at SS5 var strøket, så det var bare å kjøre rett til service. Service 2: Vikojordet på Gol
Mens vi stod og ventet utenfor TK på serviceplassen ble det gledelig gjensyn med Kjetil og Atle! De hadde fått hjelp til å komme seg på veien igjen, men nå hadde de også lidd samme skjebne som oss ved å overskride makstiden. Inne på service var det litt mindre stress denne gangen heldigvis, men vi skiftet hjul og satt på ekstralysene. SS6: Gjesthusvegen 2 - 3,87km. Tid: 2.46,1
Dette var andre gjennomkjøring av Gjesthusvegen, og den var selvsagt enda med sporete enn forrige gang. Vi kjører greit igjennom og bruker 3sek mer enn sist. Det holder likevel til å være raskere enn de andre i klassen denne gangen også.

SS7: Grønnlio - 15,92km. Tid: 12.30,7
Grønlio begynner med en bratt oppoverbakke, men heldigvis har vi forholdsvis bra grep, så vi får bra fart oppover likevel. Det begynte derimot fort å bli skumring ute, så kartleserlampen måtte på etter ikke kort tide. Vi kjørte uten ekstralysene på, men det burde vi nok ha gjort, for det var vanskeligere å få med seg vei og noter denne gangen, så lesingen var litt så som så til tider. Sikringen til instrumentene gikk nok en gang, men vi kom oss greit igjennom. Kun Stensli slo oss med ca. 10 sek.

SS8: Golsfjellet 2 - 18,89km. Tid: 13.00,9
Dette var siste etappe og Snurromheia for andre gang. Vi ønsket å revansjere oss etter avkjøringen tidligere på dagen, men like viktig var det nå å komme seg gjennom uten en ny fadese. Veien holder heldigvis stort sett bra stand, så vi har det skikkelig artig og kjører ganske bra inn til nest beste tid, 10sek bak Stensli igjen, og Kjetil og Atle kom seg gjennom de også.

Glade over å ha kommet oss gjennom Mountain Rally Norway for første gang tenkte vi selvsagt på avkjøringen som spolerte totalresultatet. Det er meget mulig at vi hadde tatt en seier uten den, men hypotetiske resultater hjelper ingen. Vi fikk i alle fall ingen mekaniske problemer denne gangen, og det er første gang på 11 måneder at det skjer! Dermed er det bare å ta med seg alle lyspunkter videre til neste løp! Ingen sure miner, bare gode historier!

Rallyhilsen fra kartleser Knut