I dagene mellom løpene måtte vi tåle vittige spørsmål om hvor vi skulle bryte og hva vi skulle ødelegge, etc. Vi har vel snart ødelagt det meste på denne bilen etter tur, så såpass må vi jo bare tåle. Nå hadde jo bilen stått sin prøve på Aurskog, selv med original toppakning, som ble satt inn da vi oppdaget at wrc-pakningen hadde lekkasje, men likevel lå det en snikende tanke i bakhodet om .the weakest link. som alltid har en tendens til å felle oss...

All tvil ble riktignok overskygget over gleden over vårt første grusløp med Leda-understellet, nye dekk og forhåpentligvis en motor som er fri for demoner. Noe av gleden ble riktignok dempet av det lave deltakertallet i klassen vår, men heldigvis meldte blant annet Nilsen og Seigerud seg på i siste liten, så det ble ikke så verst oppmøte likevel. De to har tydeligvis fått blod på tann etter å ha vunnet det som er av grusløp i sommer, så vi gledet oss til å måle krefter mot de! En annen vi etter hvert ble spent på var Gjervan og Tellungen på startnummeret bak oss, som stilte i vår klasse med en Sierra Cosworth med turbo og 300hk. Hvordan arrangøren fikk til det lurer vi på fortsatt. :)

Torsdag ettermiddag dro Tor, Geir og Atle oppover fra Oslo, mens Knut, Kjetil og en solid heiagjeng bega seg avgårde fra Ålesund. Idet kobbelet fra Sunnmøre stanset på Oppdal for å strekke på bena kunne Kjetil spre nyheten: Tor har lagt igjen lommeboka med førerkort og lisens, m.m. i Oslo, og dette ble først oppdaget på Tynset! Kjempekrise!! Den som derimot måtte ta støyten for dette var Geir. Tor hadde nemlig lagt igjen lommeboka i rallybilen dagen før og Geir hadde fått beskjed om å hente den og pakke den med i baggasjen. Dette ble gjort . med unntak av det siste! Dermed lå lommeboken med sine høyst nødvendige innhold på stuebordet på Langhus! Uten de nødvendige papirene ville det bare være å glemme å få ut de nødvendige papirene til å kunne stille til start.

Dette "glemmetrikset" må Geir ha lest på første side i manualen for "Hvordan gjøre en Hyundai H1 om til en trykkoker..." Stakkars Atle, som satt i midten, ble visstnok drevet til en slik desperasjon at han måtte prøve å lette på trykket i bilen med forsøk på å dra i gang allsang... Etter hvert som alternativer som å snu og kjøre tilbake eller sende lommeboka med fly dagen etter ble luket bort kom de tre svette hodene til slutt frem til en løsning: Nattbussen!
Til alt hell lå jo ikke lommeboka i Tors leilighet, så den supersnille pappaen til Unni fikk levert lommeboka på nattbussen som skulle være i Trondheim i 7-tiden på morrakvisten. Og den som måtte møte bussen, ja det var Geir. :)

Etter dette kaoset ble gjennomkjøringen på fredag for peanuts å regne. Veiene virket å være veldig bra for oss; ikke altfor mye knot og noen plasser hvor vi kan få strekt ut femtegiret. Underlaget har fast og hardpakket så å si over alt, med unntak av kun noen få steder hvor det helt klart ville bli veldig oppkjørt og løst. Vi fikk korrigert notene uten de altfor store diskusjonene, og hadde virkelig en god følelse etter gjennomkjøringen. Her var det bare å få følelse med bilen på den første etappen og deretter forhåpentligvis kunne øke på betraktelig. Målet var å gi favorittene Nilsen og Seigerud en støkk på en etappe eller to iløpet av dagen. :)W Etter en lang transport til Stjørdal hadde vi fått skjerpet sansene og fått litt av godfølelsen som trengs før man skal sette i gang. Nå gjaldt det bare å finne ut av hvordan bilen oppfører seg så raskt som mulig og få inn rytme i kjøring og notelesing. Vi var nok litt spente etter å ikke ha kjørt sammen siden februar, men vi gledet oss voldsomt også, for bilen virket pigg og bra avstemt det lille vi hadde fått prøvd den på transporten. Rett utenfor Stjørdal var det for øvrig et eller annet sykkelmesterskap som gikk av stabelen. Vi havnet midt i en tempoetappe og møtte stadig syklister på tilbaketur som så ut som om de var klare til å kaste opp ren melkesyre. Vi var skjønt enige om at det tross alt er bedre å slite seg ut i en rallybil enn å vrenge lungene sine på et sykkelsete... :)

SS1 Kulås 13,88km Tid: 9:08
Etter å ha sett en kjempetjuvstart på bortimot halvminuttet fra lokalfører Haugan i Volvo 240 på startnummeret foran oss var det endelig klart for action. Vi satte fart innover de hardpakkede grusveiene og merket fort at her var det enormt bra grep! Vanvittig bra veier! Notene kommer noen ganger litt tidlig og en sjelden gang litt sent, men vi kjører greit gjennom og med unntak av at Knut fikk en veps, som kom inn via luftinntaket i taket, i fanget så var det lite å skrive hjem om. Ingen tilbud i mils omkrets og bilen virket pigg. Tor hadde riktignok et par bomgiringer der det ble andregir i stedet for fjerde, slik at motoren fikk litt høyt turtall, men det får den tåle. Vi er overbevist om at vi er skuddsikre i dag!

Vi kjører inn til tredje beste tid i klassen vår, og har nok tatt det altfor mye med ro. Nilsen og Seigerud har tatt oss med over et halvt minutt, og Søreng ligger også foran oss. Kjetil og Atle har lagt seg på plassen bak oss.

På denne etappen stod heiagjengen vår også etter et veidele ca 5km inne på etappen og filmet. Film av alle som passerte ligger ute på multimedia-siden vår. :)

SS2 Langbergan 6,45km Tid: 3:48
Denne etappen var kort, så her gjaldt det å prøve å få opp dampen med en gang og kjøre raskere enn på SS1. Det hele er over så altfor raskt, for dette var en artig vei. På slutten fikk vi strekt ut femtegiret også, men heller ikke nå har vi noen special moments å snakke om. Vi kom i mål seks sekunder bak Nilsen og overtok andreplass i klassen.

SS3 Kulås2 13,88km Tid: 8:44
Etter en kjapp reguleringspause var det bensinfylling i Stjørdal. Vi konstaterer at den skuddsikre bilen hoster opp litt kjølevæske og fyller på en liten skvett og topper bensintanken. Så var det klart for andre gjennomkjøring av Kulås og Langbergan. Vi hadde planlagt før løpet at vi skulle øke tempoet og satse mer når vi hadde kommet så langt som dette. Notekorreksjonene virket også veldig bra, med noen få unntak. Vi begynner nå å kjøre mer på grensen, så vi merker bedre hvorvidt svinggraderingen vi har stemmer med terrenget.

Vi satser mye hardere fra start av nå og holder en fin flyt fra starten av, men etter et par kilometer merkes det at motoren ikke er så pigg lenger. Mye av draget er borte, men vi bestemmer oss for at vi skal ladde på videre.

Vi kjørte i alle fall betydlig raskere denne gangen. Farten gjennom svingene var høyere og bilen virker utrolig god å kjøre. Det er helt klart herrene bak dashbordet som må ta steget frem nå, for bilen har store reserver som vi ennå ikke utnytter! Grep og kjøreegenskaper er upåklagelig, og vi kutter ned 24sek på tiden fra første passering uten problemer. Nilsen har også kjørt mye raskere enn sist, men tok oss bare med 15 sekunder denne gangen til tross for at vi har mistet effekt. Vi ligger nå 56 sekunder bak de totalt.

Mén...! Når vi kommer til mål på denne etappen så står det et par stykker og peker og gestikulerer voldsomt mot fronten av bilen.

- Har vi en fugl i grillen? En ulv? Renner oljen i strie strømmer? Står hjulet i vinkel? Ligger det en forhøster under bilen?

Spørsmålene som raste gjennom hodet var mange og fantasifulle. Ikke så rart med tanke på alle underfundige uhell vi har hatt i det siste. Men vi regner med at det "bare" er kjølevæske som kommer ut. Det er et faktum at vi har en toppakning som er i ferd med å ryke...

SS4 Langbergan2 6,45km Tid: 3:44
Toppakningen er det ikke noe vi kan gjøre med, så vi får bare krysse fingrene for at den holder, og at det bare er lekkasje mellom to sylindre. Vi satser i alle fall på denne etappen også, men den daue motoren hemmer oss en del. Heldigvis er dette partier der man kan holde farten oppe gjennom svingene, men vi har fått bekreftet på inboardvideo i ettertid at det er spesielt på de raske partiene at vi taper. Selv om vi kan legge inn høyeste gir på et tidligere tidspunkt enn ved første gjennomkjøring så går det ikke like fort lenger. Nilsen og seigerud drar fra med 7 sekunder til, men vi har en trygg andreplass fortsatt.

Med en følelse av å ikke være fullt så skuddsikker lenger kjører vi inn til Trondheim for å kjøre publikumsetappen på piren før det er service. Når vi kommer til start er det kjempekø, og det er stor forsinkelse på grunn av den mye omtalte ulykken hvor de to ungdommene ramlet ned fra containeren som ble påkjørt. Vi benytter pausen til å ha det sosialt og fylle vann på bilen før det er klart til å kjøre igjen etter en times pause. Nilsen har også sine problemer med en dynamo som ikke vil lade skikkelig. Aldri gøy når utstyret begynner å svikte.

SS5 Brattøra 2,05km Tid: 1:58
Denne etappen likte vi ikke da vi hadde gjennomkjøring, og når vi nå hadde motorproblemer i tillegg var det i alle fall helt klart at det var bare å safe seg gjennom til service, så vi kunne få inspisere motoren litt bedre. Vi oppdaget raskt av bilen ikke er satt opp til asfalt i det hele tatt! Det understyrte voldsomt og det ble så som så med flyt i kjøringen rundt hushjørnene nede på kaien. Vi kom oss i mål uten verken trøbbel eller noe å juble for, men nå var det i alle fall service!

Service 1
Geir og Øystein kaster seg over bilen og skifter hjul og kikker over resten av bilen. Toppakningen er det ingenting å gjøre med, annet enn å fylle på mer vann og håpe at det holder. Kjetil og Atle kommer også helskinnet inn og på deres bil er det som vanlig ikke noe som helst å fikse på. De gidder ikke skifte hjul engang og nøyer seg med å få seg litt mat. Business as usual med andre ord. Det er en helt annen bil en blåvogna vår som er skuddsikker...!

Å ha service på Trondheim Torg var forresten virkelig moro i forhold til å holde til på et jorde, som man vanligvis gjør, og dette håper vi at det mer av! Blant annet gøy å få besøk av kjentfolk når man er på service, og å ha butikker så nært er absolutt et pluss for servicefolkene også. :)

Etter bensinfylling på Sluppen satte vi kurs mot Norseth. Dette var nok den etappen vi hadde gledet oss mest til på forhånd, for ute i løypa ventet det ei rettstrekke på nesten 1km med digre bakketopper og hopp. Vi kunne knapt vente på å ligge der i toppfart og kose oss! Og nå var vi der altså snart, men med en bil som heller minnet om en travhest med vann i lungene enn en skuddsikker rallybil.. Vi skulle i alle fall piske på øket det vi var gode for, for dette fikk bare briste eller bære!

SS6 Norseth 8,2km Tid: 5:40
Ut fra start satser vi som planlagt og prøver å holde farten oppe. Vi får bra flyt på kjøringa, men idet vi kommer inn på et lite asfalt parti hører vi plutselig at motorlyden får en helt annen karakter og effekten er borte. Vi antar av toppakningen er blåst helt ut og kan bare tøffe videre. Dette skjedde rett før det forgjettede land med hoppene og den den lange rettstrekningen. I stedet for å holde flatt jern hele veien kan vi kun ligge i overkant av hundre. Snakk om skuffelse. Vi har ingen problemer med å fullføre etappen, men leverer bruttskjema med en gang. Igjen. Kan snart fylle de ut med bind for øynene.

Bilen spyr ut masse hvit røyk, så vi stopper på ei busslomme og får Geir til å hente oss.. Igjen. Vi får bilen på hengeren og kjører inn til Trondheim for å være på service når Kjetil og Atle kommer inn. Så nok en gang ble det altså et skuffende resultat, men vi fikk likevel en god følelse med hva bilen er god for, så det tok ikke lang tid før vi begynte å peile oss ut neste løp i september. Det vi ikke visste da var at det ikke bare var toppakningen som var gått mellom tre sylindre, men at en ventil hadde knekt helt nede ved tallerkenen og romstert rundt inne i sylinderen og ødelagt så mye som den kunne.. Du kan lese mer om den skjebnessvangre oppdagelse på nyhetssiden vår.

Vi ser i alle fall fremover, og siste nytt nå er at det er mulig at toppen og rådene kan reddes, men det er for tidlig å si.

Rallyhilsen fra Knoll og Tott