Oppvarmingen var en 3 timers biltur for Kjetil og Atle tidlig fredagsmorgen. Av sted til deres første gjennomkjøring sammen. Gjennomkjøringen begynte kl 08 om morgenen og vi møtte opp kun kort tid etter dette på første SS. Det ble strøket noter over en lav sko, og lagt til litt her og der. Mot slutten av dagen virket det som Atle og Kjetil ikke hadde gjort annet.

Så kom øyeblikket vi skulle ta inn på vertshuset vi skulle sove. Vi hadde fått beskjed på telefonen at det var en togvogn, og det stemte. Det var et gammelt togsett med sovekupé og en salongvogn. Ikke mye komfort, men helt greit. Kapasiteten i hele Numedal var sprengt, så vi var bare glad vi hadde et sted å sove.

Starten var flyttet til kl 08 på lørdags morgen, og med start nummer 173 møtte vi opp i god, god tid før våres start. Smånervøse og spente gikk Kjetil og Atle og sparket i snøen på bakken og kikket på de andre trillet av gårde. Litt etter halv elleve rullet to håpefulle over startrampen klare for dyst. Det var nå eller aldri.

SS1: Haugstfoss - 2,95 km. Tid: 2:25

Vi startet pent og rolig, og vi brukte etappen til å føle oss litt frem. Bilen satt helt greit, men det var litt sporete etter 172 andre startende foran oss. Det var en veldig kort første etappe, kun 3 km. Litt gøy at vi slo Thomas Schie på vår aller første etappe sammen. Det må legges til at han var ute og spadde snø veldig lenge.

SS2: Smådøla Nord - 26,10 km. Tid: 19:28

Her kom første del av manndomsprøven. Den lengste av alle etappene og den skulle kjøres to ganger. Ikke nok med det, ca 170 biler hadde kjørt foran oss. Med andre ord det ble ekstremt sporete på langstrekkene. Kjetil følte seg nesten som en trikkefører der han lot bilen styre rundt i sporet som var lagd av bilene foran. Målet var å ikke bli tatt igjen av mer enn 1 bil. Dette skulle vi klare. Vi hadde blinket oss ut en sjikane ca 6 km ut i løypa. Her var det en perfekt sving for å ligge litt brei og publikumsvennlig. Her skulle vi gi litt action til de som sto i skogen og kikket. Etappen var kuttet med ca 6 km fra i fjor, så de lange strekkene på slutten var fjernet.
Tidlig på etappen ble vi hindret av bilen som startet foran oss. De hadde snurret kraftig i et 6H 6V del av en liten langstrekke. Den ferske kartleserspira Atle kom ut av notene et par ganger, men klarte å redde seg ganske raskt inn igjen etter hjelp av Kjetil. Det viste seg at kun 1 stk bil passerte oss inne på etappen og vi holdt målet vi satte oss før vi startet. Hurra!

Service 1 Uvdal Trelast

Her var det ikke mye spennende som skjedde. Vi skiftet dekk og fikk litt mat. Kjetil ville prøve noen andre dekk siden bilen virket så ustabil med de dekken som vi kjørte på. Det ble god tid til småprat med Tor og Geir.

SS3: Borgegrend - 9,5 km Tid: 7:27

Nå begynte samarbeidet å fungere en del bedre. Vi følte at det gikk litt fortere i svingene. Dette kan jo utvikle seg til å bli veldig bra. Etappen var veldig teknisk og svingete, med veldig trange veier mot slutten.

SS4: Verjedalen - 19,73 km Tid: 17:10

Enda en lang etappe, med en veldig rask begynnelse og litt mer svingete avslutning. Her var det noen høye brøytekanter som en god del hadde brukt til hjelp. Hadde vi hatt tid skulle vi gjerne ha tatt en pause ved det lille vannet før mål.

SS5: Promenadeveien - 8,21 km Tid: 6:09

Tilbake til rødberg igjen, hvor denne etappen gikk rett bak service området. Vi trodde det skulle være veldig glatt, men bilene foran hadde harvet opp isen, slik at det ikke var et problem for oss. Ellers gikk denne etappen helt greit, med unntak av 1 stk Volvo som nærmet seg bak oss med stormskritt. Denne hadde 300+ hester på bakhjulet (400 uten restriktor i turboen) og en sjåfør som ladet 120 %.

Service 2 Uvdal Trelast

Her var det lite å gjøre. Montering av lyktepodder var høydepunktet.

SS6: Grusgrevinna . 5,24 km Tid: 4:14

"Det går ikke å kjøre av veien på denne etappen. Vi kjører jo ikke på en vei i utgangspunktet." Dette var en etappe uten vanlig bilvei. Den forgikk inne på et grustak, et sted hvor vanlig biler aldri kommer seg frem. Etappen var lagt opp til å være publikumsvennlig med stort område hvor publikum fikk se bilene lenge. Å kjøre etappen var noe helt annet. Det var sporete og noen steder var sporene så dype at bilen skrapte bakken. Avslutningen var en 600 meters langstrekke, hvor vi fikk testet toppfarten.
Etter målgang viste det seg at vi hadde gjort vår beste etappe så langt. 10. plass i vår klasse og 123. plass totalt

SS7: Jønndalen - 4,67 km Tid: 3:34,9

En ekstrem kort etappe. Følte vel at den var nesten over før den begynte. Volvo.n pustet oss tungt i nakken, og vi skjønte at vi måtte ha minst 2 minutter mellom oss ved neste etappe.

SS8: Smådøla Syd - 26,29 km Tid: 19:17

Siste etappe og den aller lengste. Smådøla, denne gang motsatt vei av tidligere på dagen. Vi kunne skimte målgang i det fjerne, men først måtte vi fullføre siste etappen. Med Geir og Ole sin avkjøring på Rally Solør friskt i minnet gikk vi løs på etappen. Vi hadde ordnet oss 2 minutter til Volvo.n bak oss, så Kjetil behøvde ikke kikke i speilet de første kilometerne. Vi fikk en ganske grei flyt, men litt over 15 km ut på etappen så Kjetil lysene til en Volvo i god driv bak oss. Heldigvis var det en liten lomme 30 meter frem, ås vi fikk slippe panservogna fra Ringsaker forbi. Vi prøvde å holde et noenlunde tempo, men Volvo.n forsvant etter 2 svinger.
Mål nærmet seg og når siste side i noteboka kom og kartleser Atle så mål nederst på siden datt han helt ut av notene. Heldigvis klarte Kjetil å styre bilen inn til målstreken.

Kjetil and Atle clear of stage.

Som de fleste sier når siste etappe er fullført. Det var stor stemning i bilen etter endt etappe. 100 % fullført for bil, fører og kartleser. Dette virker lovende, veldig lovende. Kjetil følte seg såpass fornøyd med Atle som kartleser, at han ønsket å prøve flere rally sammen.

Målgang var ved hotellet i Rødberg. Her var mekanikere og familie samlet ved målrampen. Kamera og blitser gikk varmt i folkemengden når den oransje Ford.n trillet over målstreken. Med deltagerpremie og skyhøy selvtillit var det bare å kjøre til Parc Ferme. Nå er det bare å vente på fortsettelsen på dette eventyret...