Høgtun Racing

Vi mista først andregiret, og deretter fjerde. Dermed gikk det på tredjegir et langt stykke, noen plasser i sværthøye hastigheter gjennom svinger vi vanligvis ville tatt i andre, eller til og med første gir, så da gikk det unna. Dessverre skjønte vi at dette aldri ville vare lenge, og i en hårnål var det takk og farvel til alt sammen, for da satt Tor med girstanga i hånda og fortvilte. Timesvis med forberedelser gjennom mekking og gjennomkjøring endte i 25 min kjøring, men slik er det i dette gamet, så det er bare å se fremover. Forøvrig var det bare 6 av 16 i klassen som kom i mål, og deriblant Kjetil, så det var veldig oppmuntrende! Dette var det første løpet for vår del med nybilen, og bilens andre løp, så nå gjelder det å få luket bort andre eventuelle svakheter og bygge sterkere, bedre og raskere til neste gang.

Forøvrig så mistet vi 2min allerede på første etappe etter under én mil kjøring, så løpet var i grunn ødelagt allerede da. Vi kutta en sving ut på et asfaltparti og da begynte bilen å vibrere noe voldsomt og bakparten var urolig. Alt tydet på at det var punktering, men vi fortsetter videre mens vi roer ned farten for å kjenne etter hva det kan være. Vi kjører rolig og til slutt må vi bare ta avgjørelsen om å stoppe. Veldig dumt å lade på videre hvis det skulle vise seg at et stag i hjulopphenget er ødelagt, slik at vi kjører av skikkelig. Hvis det er punktering så kan vi også redde dekk og felg hvis vi stopper i tide. Vi hadde nok kjørt et par kilometer i sakte tempo før vi endelig bestemte oss for å stanse. Vi hopper ut og sjekker dekkene, og alle ser forbløffende nok ok ut. Det tar ikke lang tid før Abrahamsen suser forbi oss i Golfen, så vi har allerede tapt et minutt, og idet vi har fått sjekket bilen og såvidt kommet oss igang igjen så må vi slippe forbi Braathen. Dermed er to minutter tapt, og vi kjører resten av etappen i moderat fart. Vi tapte 2 1/2min til Braathen på denne etappen. Vi stoppet og sjekket bilen grundig på transporten til ss2, men hverken vi eller andre fant noe feil. Det kan hende at det er en demper som har gått, slik at den gir opp når den blir varm, eller så kan det ha vært en stein som har kilt seg fast inn mellom eikene i felgen, for så å ha blitt slått løs igjen litt senere. Det er iallefall foruroligende å muligens ha en feil i bakstillingen som vi ikke finner. Alt bak må derfor ned og sjekkes i løpet av vinteren.

Neste løp blir ikke før Mountain Rally Norway rett over nyttår, så nå er det bare å se frem til det løpet. Vi lover å stille med full attack! :)