Vi var igrunn høyt oppe etter å ha hevdet oss såpass bra i MRN, selv om det ikke var så veldig mange deltakere i vår klasse. Denne gangen skulle vi derimot stille mye bedre forberedt, så vi meldte oss på både notegjennomkjøring og shake down og forventningene var høye før løpet. Ikke minst var vi sugne på å fullføre dette løpet siden vi har måttet bryte de andre løpene p.g.a. teknisk eller avkjøring. Kanskje vi da kunne få satt en stopper på mobbingen fra Geir og Ole på grunn av dette også?! Ifølge den offisielle internettsiden var det nå 25 påmeldte i klassen i tillegg til oss selv, så her skulle det bli mange hunder om benet!

Humøret og innstillingen var iallefall på topp før helgen. Knut dro nedover fra Ålesund sammen med Odd Terje på torsdag og møtte Tor og Kjetil, som var i Oslo på rallykurs. Tor og Knut skulle på notegjennomkjøring og måtte stavre seg på bena grytidlig neste dag for å dra til Rødberg. Skikkelig pyton å stå opp så tidlig, men litt varm mat underveis gjorde susen. Underholdning hadde vi også takket være glatte og svingete veier J.

Vel fremme i grisekalde Rødberg fant vi rallykontoret og fikk tak i papirene og notene. Etter en kjapp pit stop var det på tide å skjerpe sansene litt og komme igang med gjennomkjøringen. Det var en god følelse å endelig komme igang, men det tok ikke lang tid før vi begynte å rynke på nesen over notenee. Det var påfallende mange svinger som vi ikke var enige med de utleverte notene om. Vi så mange biler som stoppet underveis også, så vi var langt ifra de eneste som hadde funnet ting å rette på. På transporten mellom strekkene ble det korrigert noter samtidig som praten gikk. Tor bemerket at vi nå hadde vært av veien på samtlige gjennomkjøringer og løp vi hadde vært med på, og vi spøket med at dette måtte da for pokker bli den gangen vi skulle komme oss helskinnetgjennom både gjennomkjøring og løp. Vi var ikke engang ferdige med småvittige bemerkninger og mimring om dette før vi runder en sving og bakketopp og ser en stillestående kø av andre gjennomkjørere i et kryss. "Oi, shit!" Bakerst står en splitter ny Ford Focus ST170 til dobbel pris av Focusen vi selv kjører. Det tar bare et brøkdels sekund å skjønne at vi ikke klarer å stoppe bak den bilen. Heldigvis var det plass på høyresiden(!) av Focusen, så vi fikk akkurat plass til å seile opp på siden av den med knatrende ABS. Forbausede blikk inne i bilen ved siden av gikk raskt over til like brede glis som Knoll og Tott satt med. :)

Mens vi tråklet gjennom notene hadde de andre også funnet veien til Rødberg. Rallybilen gikk gjennom teknisk uten problemer og vi var klare for shake down test på ettermiddagen! Shake down-opplegget var vel det eneste vi kan komme på å kritisere arrangøren for, for det var ikke noe god informasjon rundt dette. Vi får også skrive på "mangel på nysgjerrighet"-kontoen at vi kjørte shake down-løypa bare én gang. Noen få spørsmål til så hadde vi visst at det var mulig å kjøre den flere ganger… Vi hadde uansett fått prøvd bilen, og den gikk som ei kule. Det gode dreiemomentet er gull verdt oppover disse lange bakkene som snor seg oppover fjellsidene. Det manglet litt på veigrepet, men forhåpentligvis så kunne vi få ordnet ut i dette. Tiden vi fikk var nok ikke all verden, men bil og mannskap hadde fått en liten forsmak på hva som var i vente! Nå var det bare å finne roen på campingplassen og få hvilt ut til neste morgen. Det passet oss bra at vi ikke hadde starttid før kl.11…

Morgenen kom likevel mer enn tidlig nok. Kriblingen i magen og den "ugne" følelsen var der, men vi hadde vel hatt verre morgener alle sammen, for vi skulle tross alt ut og konkurrere igjen! J Bilen hadde stått på Rødberg over natten og hadde heldigvis fått stå i fred. Med tanke på innbruddet i servicebilen natten før forrige rally så har vi lært å ikke ta noe for gitt… Tanken ble toppet med bensin, klokka matchet med master uret og vi var klare for kjempeflotte vinterveier og motorhyl i fineværet! Mange korte SS'er betyr at det kommer til å satses skikkelig blant de aller fleste for å klare å ta noen sekunder på hverandre. Bare sangomsuste Smådøla har lengde å snakke om med sine 33km.

SS1: Haugstadfossveien - 2,95km - tid: 2:10 Denne etappen var i grunn over før vi hadde kommet skikkelig igang, føltes det ut som. Flott vei med et par krappe veideler og en container som virket å være litt skummelt nært veien på gjennomkjøringen ved enden av et langstrekke. Den virket å fortsatt stå der urørt, og vi lot den like godt stå i fred vi også… Deretter gikk det oppover og oppover og oppover, og så var vi i mål. Bilen virket fortsatt litt for glad til å logre med halen, og det var vanskelig å få skikkelig fremdrift gjennom svingene oppover bakken. Dårlig tid og en ikke altfor bra start på løpet.

SS2: Smådøl 1 - 32,8km - tid: 20:09 Endelig skulle vi målie krefter mot Smådøla. Dette skulle ikke gå så alt for ille vel? Gjennomkjøringen virket grei dagen i forveien og vi hadde korrigert litt noter her og der, så det var med friskt mot vi kostet innover veiene. Notene satt bra og Tor begynte å bli varm i trøya og vant med bilen. Vi kjører greit, uten å satse for mye. Planen er å komme seg til mål denne gangen…

Småldøla er krevende med mange like svinger, og vi har mange noter å holde styr på. For mange? Om det var årsaken eller ei så kom vi ut av notene oppe ved ei myr. En helt unødvendig plass å komme ut av det på, men det skjedde i alle fall. Tor måtte kjøre lenge før Knut kom inn igjen ved passering av ei bro etter noen kilometer. Vi tapte mye tid her, så det må trenes på å lese terrenget. En måte vi skal klare dette bedre på i fremtiden er å kutte ut unødvendige noter i lett og oversiktlig terreng, så det blir resepten for neste løp.

Tor var ganske svett da han igjen fikk kartleserhjelp, for han sto virkelig på! Det var nesten så det dugget på solbrillene J Det var også på høy tid å få noter, for nå var det skikkelige høyhastighetspartier hvor vi passerte 200 på nåla. Ifølge radarmålinger vi har sett (80 på nåla tilsvarer ca. 65km/t reelt) er det ca 170km/t. Rått og deilig å ligge slik på så flotte veier! Smådøla tilbyr virkelig alt fra småknot til lange strekker på maks turtall. Ikke rart den er så godt likt av alle! Bare så synd at notetullet ødela så mye for oss. Over 20min er ikke bra nok, og vi klokket inn til 11. beste tid i klassen bare. Nå var det tid for å nyte litt inntrykk på vei til service…

Service 1: Bilen sjekkes og oljenviåer kontrolleres. Det ble litt flate pigger etter hvert på Smådøla, så alle fire hjul byttes. Tor gir beskjed om at han vil prøve med litt lavere dekktrykk, så det reduseres med 0,1bar med tro på at det gir oss litt bedre feste bak. Turtallet på tomgang er veldig høyt, som vanlig, så vi sliter med at den går varm når vi står stille. Ingenting å gjøre med dette. Servicegjengen gjør en utmerket jobb og vi er klare for bensinfylling og utkjøring i god tid.

SS3: Lesteberg - 9,7km - tid: 6:52 Tor er muligens en lur rev, for denne etappen gikk bra for oss! Bilen satt bedre på veien og notesamarbeidet fungerte godt. I starten var det mye klatring, noe som passer bra for vår motor som har bra med dreiemoment over et stort register. Deretter var det nesten rett ned igjen siste halvdel av SS'en. Det var overbrøytede veier mange steder, og det var lett å se at mange biler hadde kommet nedi grøtene med innerhjulet. Lett å sette seg fast da, noe vi hadde ferskt i minnet fra MRN… Vi passerer en konkurrent i siste sving før mål mens de står og lemper snø. Det er en veldig jevn etappe, men vi tok en 7. plass i klassen

SS4: Promenadeveien - 8,1km - tid: 5:39 Denne SS'en ligger like ved Rødberg, så her var det bra med publikum. Da er det litt plikt å underholde, så det gikk litt bredt her og der. Denne SS'en hadde også veldig fine veier og var i så måte innbydende til artig kjøring. Vi skulle derimot komme liiiitt for bredt i en høyresving i et veidele. Det gikk rett frem med anmoding om å holde til siden og deretter et krøn umiddelbart fulgt av en 1H i Vdl. Tor måtte spørre om igjen om hva som kom etter krønet, så dermed kom vi susende altfor raskt inn mot svingen. "Nå tverrer vi!" var Knuts første tanke da svingen kom rasende mot oss, men Tor fikk lagt Escorten så bred den var og med fullt rattutslag fikk vi karret oss gjennom, riktignok uten den store farten. Det ble tatt et rimelig heftig bilde med snødrevet bak bilen idet ræva på bilen er på vei ut. Takk til Vidar Risvik for bilde! Vi tapte litt tid her og der, så vi måtte nøye oss med 15. plass på denne etappen.

Service 2 Det ble litt rot med innkjøringen, men vi unnslapp tidstillegg. Knut var nok mest glad for det…. Vi bytter hjul igjen og konstaterer at bilen ikke har fått noen skader. Rett før utkjøring oppdages det som kunne ha blitt en virkelig krise. Klokka svikter! Enten er det kulda som gjorde det eller så døde batteriet veldig fort, men displayet fader i alle fall ut og blir nærmest uleselig! Krise, krise, krise!! Knut har kun den klokka med seg og vi må ut om ett minutt! Tor får rulla ned vinduet og ropt etter Ole, og han har heldigvis et armbåndsur som vi tar med. Det går akkurat å se at den går 15-16sek etter masteruret. Vi suser mot utkjøringen og kommer oss akkurat av gårde uten tillegg…. Neste gang må vi ha mer enn en klokke, noe vi egentlig visste. .

Bank i bordet! Vi har kommet oss lenger enn noensinne i et rally ved å komme oss ut av denne servicen! Kanskje det tredje forsøket skal lykkes?!

SS5: Grusgrevinna - 5,1km - tid: 3:56 Grusgrevinna var den SS'en som skremte oss mest på gjennomkjøringen. Inne på grustaket kom svingene sammenhengende som perler på ei snor samtidig som det virker som om det går både oppover og nedover samtidig. Vi gleder oss ikke akkurat til det partiet, nei. Tor misser en note og bommer på innkjøringen til grustaket når vi bremser for tidlig. Vi taper litt tid der, men det betyr lite hvis vi kommer utfor veien inne på grustaket, for der er det dype grrøfter på alle kanter, og det er bare å glemme tanken på å komme seg opp igjen fra en av de. Det blir derfor å safe litt og komme seg ut derfra på mest effektivt vis. På vei ut fra grustaket legger vi en brei en nedover mot hårnål venstre i veidele. Her var det mye glattere enn forventet, og det ender med at det som skulle være en kontrollert sladd gjennom det brede veidelet ble til en snurring. Vi taper 5-8sek på å måtte rygge litt og tok 15. beste tid i klassen. Vi har også i bakhodet at det ikke er så langt til mål nå, og dit vil vi noe innmari! Det spares derfor litt på kruttet. Veiene var fantastisk fine og raske mot slutten. Hadde det ikke vært for snittfartsrestriksjonene så hadde denne etappen kunnet vart i et par kilometer til med like flotte veier. Det er moro å ligge og sladde og kutte svinger på oversiktlige veier ute på jordene! :)

SS6: Jønndalen - 4,7km - tid: 3:08 Vi kjører småpent på denne strekken og det går litt bredt gjennom og ut av sving uten at vi taper særlig fart på det. Tor har etter hvert fått teknikken under innbremsing til å sitte gjennom de siste SS'ene og setter bilen opp bedre foran svingene. Vi lader likevel ikke på langt nær så mye som de raskeste i klassen, men logrer oss fornøyd gjennom til 9. beste tid i klassen.

SS7: Smådøl2 - Avlyst Det ble ingen revasje over Smådøla på oss denne gang ettersom den ble strøket pga en avkjøring. Vi endte dermed på 11. plass i klassen totalt, og vi hadde klart å fullføre vårt første rally!