Tor har bosatt seg i Oslo, mens Knut fortsatt bor i Ålesund, så dette gjør
det vanskelig å få trenet på kjøringen sammen. Bilen er ifølge Tor helt
"verst" etter all oppgraderingen og mekkingen det siste halvåret, men det
hadde blitt så som så med treningen siden forrige løp. Det var derfor stor
spenning knyttet til årets første løp. Vi visste at vi hadde en langt mer
konkurransedyktig bil, og vi visste tross alt hva vi gikk til denne
gangen. Mangel på trening fikk vi ta på strak arm... Så med et snev av
Tors
motto, "kjør álltid for å vinne", var vi ikke mindre freidig enn at vi
siktet på å bli blant de tre beste blant klassens ti deltakere.
Årets M.R.N. var NM-runde og skulle gå over to dager for deltakerne i
Gruppe A og N. Vi andre skulle kjøre kun på lørdag, men dette gjorde at
notegjennomkjøringen måtte skje på torsdag morgen. Dette ville medføre
ekstra overnatting og ytterligere fridag fra jobben, så vi valgte å droppe
gjennomkjøringen i år. Det skulle derfor bli spennende å starte på den
første spesialstrekken, som var på hele 35km. Hvorfor ikke hoppe ut på
dypt vann med det samme?
Fredag dro Knut, Finn Tore, Lise Mari og Elisabeth nedover fra Ålesund,
mens Tor, Geir og Ole kom med servicebil og rallybil fra Oslo. Finn Tore
skulle være mekaniker i år også sammen med Geir og Ole, mens Lise Mari og
Elisabeth skulle være rallytilskuere for første gang. Vi fikk innlosjert
oss i leiligheten vi hadde leid og deretter gikk turen til rallykontoret
for å få startnummer og noter. Kloke etter fjorårets oppstyr hadde vi
sørget for å ha klart alle medlemskort, lisenser og kvitteringer. Resten
av kvelden gikk med til å få gjort unna de siste forberedelsene på bilen,
inkludert manuell legging av nye Lappi piggdekk på felger som Knut hadde
tatt med. Knut hadde mer enn nok med å kikke i veiboken og tidsboken for å
finne ut hvor man skulle møte opp, hvor man skulle, startstidspunkt, osv.
Det var fint å ha kartleserkollega Ole der til å få klarhet i ting og tang
og etterhvert ble de ytterste nervelagene skrellet av. Bare de gode
sommerfuglene i magen flagret som gale. Imorgen skulle det kjerringa
reises etter fjorårets brutte løp!
Heldigvis var starten rett utenfor leiligheten vi bodde i, så det var bare
å få på seg kjøredress og sko og komme seg ut for å fyre opp bilen og
stille klokka etter masteruret. Det begynte etterhvert å nærme seg starten
og vi tok siste sjekk på at vi hadde med alt det nødvendige før vi stilte
oss opp i startkøen. NRK Buskerud var også på pletten og intervjuet de
startende. Tor bestemte seg like godt for å skremme vannet av samtlige
konkurrenter ved å hevde at vi hadde lagt i høydetrening på fjellet i hele
år og at vi selvfølgelig hadde nye dekk (!). Hadde de andre bare hatt
radio i bilene...
Vi rullet gjennom startporten og satte kursen mot SS5, som var den første
SS'en for Nasjonal. Det var et godt stykke å kjøre dit, så vi fikk nok av
tid til å få tankene på plass og småprate over intercomen. "Greit at det
ikke er like kaldt som i fjor... Det skal bli herlig å prøve disse dekkene
som har bedre feste enn i fjor... Jeg tror jeg må pisse før start... Fy
flate
så godt motoren drar!... Hva er klokka?... 35 km er laaaangt... Det er krise
hvis jeg kommer ut av notene her... Vi må ikke glemme å skru på
inboardkameraet... Hva er klokka?... Jeg tror jaggu jeg må pisse før start
ja... 35km. langt det.. Ikke komme ut av notene... konse konse konse..
Fy
søren så morsomt det skal bli å endelig komme igang!... Ligger tidsboka på
plassen sin?... Skulle tatt med solbriller..." Dette ville ikke være langt
unna en tankerekke der og da.
SS5:
Solen skinner og det er flotte veier til tross for at samme vei ble kjørt
dagen før også. Det er litt sporete, så det er glatt utenfor sporet. Den
nye dekktypen viser seg å være gull verdt, så bilen oppfører seg
eksemplarisk. Motoren er mye kvassere enn sist og det virker å gå ganske
fort! Det går forbausende bra med både noter og kjøring og Tor får med seg
mer og mer noter. Plutselig skjer det... Knut er med ett ute av notene i
et
parti med mange kriker og kroker. Skrekkscenarioet ramler inn som den
verste virkelighet og det viste seg veldig vanskelig å finne holdepunkter
for å komme inn i notene igjen. Dette gjorde at Tor måtte kjøre en god
stund uten noter, men han satset friskt likevel og kjørte som en helt. Det
er en skikkelig guffen følelse å være kartleser og ikke finne frem i
notene igjen. "Ligger jeg bak? Ligger jeg for langt fremme?..." Plutselig
kjørte vi over en liten bro og den hadde akkurat stått i notene, og fra da
av så var Knut inne i notene resten av SS.en. Til de som lurer: Det er kun
moro å være passasjer i en rallybil hvis man ikke har en jobb å gjøre! Med
mer rutine hadde det nok ikke tatt så lang tid å komme inn i notene igjen.
Det tok ikke lang tid før vi kom til høyhastighetsstrekkene hvor bilen
skulle få vise kreftene sine. Knut jaget på og Tor gasset og vi hadde over
200 på nåla her og der og storkoste oss! Tor justerte etter hvert litt mer
bremsekraft fra bakhjulene over på fremhjulene for å få litt bedre balanse
under bremsing. Setupen ble bra, men det ble litt "dyp pedal" når det
nærmet seg mål.
Så bar det inn til service på Vikojordet i Gol. Der og da var vi mest
fornøyd med at ingen hadde tatt oss igjen med tanke på hvor lang strekken
var og noteklusset. Overraskelsen og gleden var stor da vi ble møtt av
mekanikergjengen og de kunne fortelle at vi hadde nest beste tid i
klassen (klasse 12)! Vi hadde tapt snause sekundet per kilometer til
klasselederen, men vi hadde også nesten halvminuttet ned til nestemann på
lista. Ambisjonene om pallplassering ble plutselig oppildnet igjen, og vi
hadde jo mye mer attack å gå på også, så nå gledet vi oss til neste SS!
Inne på servicen ble det oppdaget litt oljesøl. Det var girkassen som
hadde spyttet ut litt olje. Oljenivået ble peilet og det så bra ut, så det
var ikke mye å gjøre. Det ble satt på et nytt dekksett og det ble fylt på
bensin før vi satte kursen mot neste utfordring.
SS6:
Denne gikk motsatt av fjorårets SS2 og var på nesten 27km. Det er smalt og
sporete og det rister fælt enkelte plasser. Det ligger biler strødd her og
der og vi har ingen ambisjon om å ende opp i grøfta. Vi tar derfor ingen
risker og satser på å kjøre på det jevne. Notene sitter veldig bra og Tor
har full kontroll de gangene vi er litt ute og kjøre. På denne strekken
tapte vi drøye sekundet per km til Gustavsen som ledet klassen, men vi lå
fortsatt som nummer to og har nå et helt minutt ledelse på de som ligger
bak oss.
SS7:
Samme løype som året før, og vi husker at dette var en SS som vi likte
veldig godt. Vi bykser av gårde og vi satser hardere, uten å ta noen
spesielt store risker likevel. Vi har et par tilbud som det er kjekt å ha
inboardvideo av. Det virker å gå fort og det merkes at Tor jobber hardere
inn mot enkelte svinger. Knut er litt sent ute med notene noen ganger, men
får korrigert inn tempoet uten at det får noen konsekvenser. En av
raritetene på denne strekken er et veidele med en 150 graders tverr hårnål
venstre. Her er mulighet for å vende på en snuplass rett ved, men ifjor
hadde vi en helt glimrende vending her med brekksladd, og vi skulle gjøre
dette i år også. "Du husker denne fra i fjor, sant?!", og det gjorde Tor.
Dessverre fikk vi ikke stor nok fart til å få slengt bakenden på bilen
skikkelig rundt og høyre hjørne på fronten stikker litt inn i brøytekanten
mens motoren harker og sliter med for lavt turtall. Tor jobber for å holde
liv i motoren samtidig som han må styre oss ut av brøytekanten. Idet vi
tilsynelatende er på vei ut av brøytekanten faller høyre forhjul gjennom
og vi siger i stedet brått lenger inn i brøytekanten. På et øyeblikk er vi
for langt utfor og sklir ned i grøfta med hele bilen og blir stående med
45 grader helling både den ene og andre veien. Skikkelig nedtur! Her lå vi
på andreplass i klassen uten å ha tatt store risikoer og så må vi bryte på
grunn av et uhell som dette. Vi har sett episoden på video filmet utenfra
og det hele ser mildt sagt tåpelig ut. I ettertid ser vi det morsomme i
episoden vi også. Tilskuerne der synes det så merkelig ut de også. Vi vil
rette en stor takk til de som stilte opp med varme jakker og drikke og til
traktorføreren som fikk dratt oss opp etterpå!
SS8 ble avlyst, så dermed gikk vi kun glipp av SS9. På den måtte
klasselederen bryte, men det er liten trøst å vite at vi kunne ha stått
øverst på pallen hvis vi hadde holdt oss på veien. I rally er det en gang
slik at det gjelder å komme i mål! Det skal vi gjøre alt for å få til i
Numedalsrally 1. Mars!
